{"id":15,"date":"2022-01-05T17:09:57","date_gmt":"2022-01-05T17:09:57","guid":{"rendered":"https:\/\/kragerokystlag.no\/?page_id=15"},"modified":"2022-02-06T14:28:33","modified_gmt":"2022-02-06T14:28:33","slug":"gamle-kragero","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/kragerokystlag.no\/?page_id=15","title":{"rendered":"Gamle Krager\u00f8"},"content":{"rendered":"\n
\n
\n

B\/F Gamle Krager\u00f8 fra 1960 ble bygget ved Krager\u00f8 Slipp og Mek. verksted. Ferja var Krager\u00f8 Fjordb\u00e5tselskaps f\u00f8rste st\u00e5lferje og ble bygget som kombinert passasjer-\/bilferje og isbryter. Den skulle sikre transporten vinterstid, forhindre isolasjon og bidra til \u00e5 holde sysselsettingen oppe n\u00e5r fjordene fr\u00f8ys til.<\/p>\n\n\n\n

I 1960 ble bilrasjoneringen opphevet. Privatbilismen \u00f8kte kraftig og traktoren vant innpass i jordbruket. Bilferja ble derfor den nye tidens lokalb\u00e5t. Krager\u00f8 med sine \u00f8yer og spredte bosetting var helt avhengig av bilferja, b\u00e5de til vare- og persontransport. B\/F Gamle Krager\u00f8 bandt \u00f8ysamfunnet og fastlandet sammen \u00e5ret rundt og hadde en avgj\u00f8rende betydning for sikker transport under normale isforhold.<\/p>\n\n\n\n

Siste jobb var \u00e5 frakte innsatte og ansatte mellom Bast\u00f8y fengsel og fastlandet.<\/p>\n\n\n\n

  • \"\"<\/figure><\/li>
  • \"\"<\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n

    Reportasje i bladet Kysten<\/p>\n\n\n\n

    av Grethe Gunneng, Krager\u00f8 kystlag

    I juli fikk havnekontrollen i Krager\u00f8 f\u00f8lgende varsel av skipper Oddbj\u00f8rn Gaski:
                – \u201dFoldinferga\u201d kommer tilbake etter 21 \u00e5r!
                – Velkommen skal du v\u00e6re, var svaret.
                I Kulturminne\u00e5ret ble B\/F \u201dFoldinferga\u201d fredet av Riksantivaren. I juli stevnet den tilbake til sin hjemmehavn i Krager\u00f8 etter et kvart \u00e5rhundre i trafikk mellom Horten og Bast\u00f8y. Ferga ble tatt imot med stor festivitas av Krager\u00f8s befolkning, ordf\u00f8reren, Riksantikvaren og en representant for selgeren. Bast\u00f8y Fengsel ved Justis- og politidepartementet, Kriminalomsorgen s\u00f8r var tidligere eiere. Om bord var skippere, maskinfolk og mannskap fra fergas liv b\u00e5de i Horten og Krager\u00f8.
                Den langt st\u00f8rre og moderne ferga \u201dKrager\u00f8\u201d kom fart\u00f8yet i m\u00f8te med vannkanoner, og fra Gunnarsholmen salutterte virkelige kanoner fra Napoleons tid. P\u00e5 den tida skremte de bort en engelsk fregatt, i dag \u00f8nsket de et fart\u00f8y velkommen hjem.
                Bast\u00f8y Fengsel overlot fart\u00f8yet til Krager\u00f8 kystlag for den symbolske summen av 1 krone. Under den p\u00e5f\u00f8lgende d\u00e5psseremonien ble B\/F \u201dFoldinferga\u201d omd\u00f8pt til \u201dGamle Krager\u00f8\u201d.
                Opprinnelig het ferga M\/F \u201dKrager\u00f8\u201d. Hun ble bygd ved Krager\u00f8 Slipp og Mek. verksted i Smedsbukta i 1960, p\u00e5 oppdrag fra Krager\u00f8 Fjordb\u00e5tselskap. Hun var selskapets f\u00f8rste st\u00e5lferge og er den eldste i sitt slag i Norge.

    Fredet transportminne<\/strong>
    Riksantikvarens fredningsliste har store mangler n\u00e5r det gjelder kulturminner brukt av fellesskapet, slik som b\u00e5ter brukt til transport. I 2007 ble det vedtatt \u00e5 kartlegge landets bilferger, med henblikk p\u00e5 \u00e5 frede et utvalg fart\u00f8yer av ulike typer og fra ulike tidsrom. Det var kjent at Bast\u00f8y fengsel skulle avhende B\/F \u201dFoldinferga\u201d i 2008.
                Skipet er den eldste st\u00e5lferga under 100 bruttotonn i Norge. Hun er nesten identisk med det opprinnelige fart\u00f8yet M\/F \u201dKrager\u00f8\u201d, og oppfyller derfor Riksantivarens krav om \u201ds\u00e6rlig kulturhistorisk verdi\u201d som grunnlag for vern.
                Denne typen ferger ble bygd fra 1950; f\u00f8rst i tre, siden i st\u00e5l. De ble vanlige utover femti- og sekstitallet, men f\u00e5 er bevart. \u2019Gamle Krager\u00f8\u2019 er en tidstypisk representant.
                Ferga ble sj\u00f8satt f\u00e5 m\u00e5neder etter opphevingen av importreguleringen av bilen, og illustrerer godt samfunnsutviklingen p\u00e5 1960-tallet. I Riksantikvarens begrunnelse for fredning heter det at hun har h\u00f8y transporthistorisk verdi.
                Hele fart\u00f8yet med fast inventar og utstyr er fredet. Riksantikvaren har listet opp endringer som skal f\u00f8re ferga tilbake til slik den s\u00e5 ut mellom 1979 og 1988, da den gikk i Krager\u00f8s skj\u00e6rg\u00e5rd. En del av endringene er allerede utf\u00f8rt, resten vil bli gjort i l\u00f8pet av vinteren. Enkelte unntak blir gjort. Blant annet vil det nyere ankerspillet bli beholdt, etter \u00f8nske fra kystlaget.
                I skrivende stund er \u201dGamle Krager\u00f8\u201d p\u00e5 vei til Hansen og Arntzen p\u00e5 Stathelle, der den vil bli ferdigrestaurert i l\u00f8pet av vinteren. N\u00e5r hun er ferdig, er det kystlagets ansvar \u00e5 drifte ferga og holde henne vedlike. En forutsetning er at hun skal opprettholde sin funksjon som fjordferge.

    Det er v\u00e5r b\u00e5t!<\/strong>
    – Styret har jobbet intenst for \u00e5 f\u00e5 dette til, forteller en entusiastisk leder av kystlaget, Mick Travis. Han er uendelig glad for at \u201dGamle Krager\u00f8\u201d er i havn. Overtagelsen har medf\u00f8rt ikke rent lite m\u00f8tevirksomhet. Bast\u00f8y Fengsel p\u00e5 sin side er tilfreds med en fem\u00e5rig avtale om at \u201dGamle Krager\u00f8\u201d skal brukes som erstatningsferge fjorten dager hver v\u00e5r, n\u00e5r deres nye ferge skal dokksettes.
                – En egen fergegruppe er opprettet i kystlaget, og vi er i gang med \u00e5 lage en stamme av skippere og maskinfolk. Det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 ha nok folk \u00e5 ta av, og ikke bruke opp ildsjeler, poengterer Travis.
                Skipper Birger Nilsen er en av \u201dstammen\u201d. Det er en fin b\u00e5t mener han, av de gode og gamle fergeb\u00e5tene, med fine linjer.
                – F\u00e5r Riksantikvaren satt henne i stand, skal vi klare \u00e5 drifte dama! poengterer han. Nilsen har vesentlige deler av sin livshistorie knyttet til ferga. Han var av de f\u00f8rste som hver dag ble brakt trygt fra Furuholmen til skolen og hjem igjen. Som skipper brakte han selv reisende rundt i skj\u00e6rg\u00e5rden i fem \u00e5r, og som pensjonist gleder han seg til \u00e5 fortsette p\u00e5 den historien.
                Etter kun en kort sommers drift, merkes en \u00f8kende interesse for \u201dGamle Krager\u00f8\u201d spesielt og kystlaget generelt. Lokalbefolkningen ser et potensial i den lille ferga, og mange f\u00f8ler tilknytning til den. Fortidas skoleunger fikk fart p\u00e5 seg n\u00e5r de h\u00f8rte lyden av ferga. Vel om bord var det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 forte seg ned i salongen for \u00e5 sikre seg sin faste plass, og finne fram kortstokken.
                En solskinnsl\u00f8rdag i h\u00f8st var medlemmene i Krager\u00f8 kystlag invitert p\u00e5 gratistur mellom \u00f8yer, holmer og skj\u00e6r. Til forn\u00f8yd bifall kunne Mick Travis \u00f8nske medlemmene ombord p\u00e5 deres egen ferge: – Det er kystlagets b\u00e5t! Vi eier en del av den, hver og en av oss!
                Flere lag og foreninger har allerede benyttet seg av b\u00e5ten p\u00e5 tur, det har v\u00e6rt avholdt munnspillkurs og feiret bryllup. Historielaget brukte ferga som naturlig transport til sitt arrangement om isskj\u00e6ring i distriktet p\u00e5 Den internasjonale Kulturminnedagen. Medlemmer fra Langesund kystlag har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k, og blitt brakt fra byen til Berg \u2013 Krager\u00f8 museum for omvisning.
                Vyene for framtidig bruk er mange. En dr\u00f8m er at \u201dGamle Krager\u00f8\u201d skal bli postb\u00e5t med postflagg; med salg av konvolutter med bilde av ferga og eget stempel. En annen at motoren skal bli byttet ut med en opprinnelig Alpha tresylindret. Det er noe med den lyden … Det siste st\u00e5r riktignok p\u00e5 Riksantivarens liste, men kan begrenses av kostnadene.
                I tillegg til turer i skj\u00e6rg\u00e5rden, vil fart\u00f8yet bli brukt som m\u00f8te- og kurslokale for kystlaget, som enn\u00e5 ikke har eget m\u00f8telokale. Laget arbeider med \u00e5 f\u00e5 etablert en hjemmehavn for ferga; med b\u00e5thavn og bygninger med verksted, m\u00f8te- og kurslokale. En arbeidsgruppe skal i samarbeid med Krager\u00f8 kommune nedsettes for \u00e5 unders\u00f8ke muligheter i Tallakshavn, der det tidligere har v\u00e6rt b\u00e5tbyggeri. Her ser kystlaget gode mulighet for etablering av et kystkultursenter.
                Overtakelsen av \u201dGamle Krager\u00f8\u201d har blitt et rikt tilskudd til Krager\u00f8 kystlag, og har allerede gitt gode ringvirkninger i lokalsamfunnet. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hvordan og i hvilken grad vern av dette kulturminnet kan styrke lokalsamfunnet og v\u00e5r kollektive hukommelse.

    Isbryterferge<\/strong>
    Historien til Krager\u00f8 Fjordb\u00e5tselskap startet i 1884. I alle \u00e5rene seinere har selskapets ferger trofast fraktet folk, dyr og varer. Kraftf\u00f3r til kuene, melk til meieriet, dyr til slakt, biler og traktorer mellom \u00f8yene og fastlandet. En gang veltet en henger. Dagligdagse varer, dagligdagse hendelser, gjennom \u00e5r, i storm og stille.
                En utfordring har v\u00e6rt isforholdene i Krager\u00f8-skj\u00e6rg\u00e5rden. Under strenge isvintre fikk treb\u00e5tene store skader og ble satt ut av drift, selv etter \u00e5 ha blitt utstyrt med metallhud. Rundt midten av 1950-tallet l\u00e5 isen s\u00e5 tykk og lenge at selskapet s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 tenke nytt. Det var da det ble bestemt \u00e5 bygge ei ferge i st\u00e5l.
                Store var derfor forventningene da byggenummer 10 gikk av stabelen l\u00f8rdag 28. mai i 1960. M\/F \u201dKrager\u00f8\u201d skulle fungere som kombinert isbryter og passasjer- og bilferge. Etter at skolene ble sentralisert, fikk hun ogs\u00e5 oppgaven med \u00e5 frakte elever til og fra skj\u00e6rg\u00e5rdens halv\u00f8yer, \u00f8yer og holmer; noe som ogs\u00e5 kom resten av lokalbefolkningen til gode.
                Som isbryter var ferga bedre rustet enn sine forgjengere. P\u00e5 morgenruta fraktet hun fiskere ut p\u00e5 isen, som hun hentet p\u00e5 ettermiddagsruta. Hun avleverte post i ei postkasse som hang p\u00e5 en stolpe midt ute i isen.
                Men i januar i 1963 la isen seg s\u00e5 tykk at hun m\u00e5tte gi opp, og et isbrytingsfart\u00f8y ble leid inn. Selv om hun var blitt forsterket, inns\u00e5 man at fart\u00f8yet ikke strakk til som isbryter, og to st\u00f8rre og sterkere ferger kom til etter hvert. Da den siste ble kj\u00f8pt inn, krevde fylkets samferdselmyndigheter at Fjordb\u00e5tselskapet skulle selge M\/F \u201dKrager\u00f8\u201d.

    Fengselsferge<\/strong>
    Etter en tragisk ulykke et par \u00e5r tidligere, chartret Bast\u00f8y Fengsel en b\u00e5t som trygt kunne frakte ansatte og innsatte mellom Horten og Bast\u00f8y Fengsel. Det var en dyr aff\u00e6re, og da Sj\u00f8fartsdirektoratet fikk nyss om at M\/F \u201dKrager\u00f8\u201d muligens var til salgs, ble saken avgjort.
                – Kunne vi beholde ferga i fem \u00e5r, hadde vi gjort en kjempebusiness. Men hun tjente oss i enogtyve og et halvt, forteller Oddbj\u00f8rn Gaski. Den gang var han vikarskipperen som fikk \u00e6ren av \u00e5 hente damen i Krager\u00f8 den 6. januar i 1988. I mesteparten av hans yrkesliv har han v\u00e6rt skipper om bord. Det var ham som fikk \u00e6ren av \u00e5 styre skuta hjem igjen. Med p\u00e5 veien fram og tilbake var kjentmann Jens Martin Jensen fra Sk\u00e5t\u00f8y, som var den aller f\u00f8rste skipperen p\u00e5 ferga.
                Gaski kan ogs\u00e5 fortelle om dagligliv og hverdagslige hendelser. Ruskev\u00e6r og vind har det riktignok v\u00e6rt under overfarten, og folk har v\u00e6rt redde. Men det har v\u00e6rt sv\u00e6rt f\u00e5 innstillinger. B\/F \u201dFoldinferga\u201d har g\u00e5tt n\u00e5r selv Bast\u00f8yferga har m\u00e5ttet gi opp. Isen legger seg ikke s\u00e5 lett i denne delen av Oslofjorden. Men en gang satt de fast. Den turen tok fire timer, mot normalt et kvarter.
                P\u00e5 disse \u00e5rene har hun g\u00e5tt en strekning som tilsvarer tolv ganger rundt ekvator, og fraktet \u00e5tte til ni hundre tusen passasjerer. B\/F \u201dFoldinferga\u201d har v\u00e6rt et fast innslag i bybildet i Horten i lang tid, og mange har tilkytning til henne ogs\u00e5 der.
                   Hun har v\u00e6rt en trofast sliter, og har aldri budt p\u00e5 ubehagelige overraskelser, selv om en del ting har blitt byttet ut underveis,<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

    \n
    \n
    Book tur med Gamle Krager\u00f8<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

    Nyheter om Gamle Krager\u00f8<\/h2>\n\n\n